Jeg var ute en tur igår, KRYSS I TAKET!!!, drakk lite pga. laber form i det siste, men var fast bestemt på å kose meg... Og det gjorde jeg, helt til vi traff på verdens ekleste gutt, fy f*** altså, og dere vet jo jeg lar meg lett provosere...
Det hele startet med prikking i ryggen, og en hånd strekker seg fram og sier; Hyggelig!
Du vet når du står der med tomt blikk og tenker så det knaker på hvem i svarte det der er, mens du prøver å virke overbevisende om at du selvfølgelig husker personen??? Ja, der har du meg!
"Snakker du dialekt?", "Ja" (Er ikke akkurat et spørsmål jeg pleier å få på byn, og ikke noe jeg har behov for å lyge om heller... Med en gang jeg åpner kjeften høres jeg ut som et gammelt treskeverk uansett så vanskelig å skjule). Fyren ser plutselig på meg som jeg var svartedauen selv, slipper hånden min som han enda holder og rygger bakover og forsvinner...
Igjen står vi jenter å ler, for det var jo ganske komisk i seg selv... Men neida det stopper ikke der...
En av de andre jentene som får gjenfortalt situasjonen og personen misforstår opplegget og klarer å få hans oppmerksomhet igjen (som om vi faktisk vil ha hans oppmerksomhet!)
Han kommer brått bort til meg "Du tok meg på rompa du!!!" "Nei, kjære vene, det har jeg virkelig ikke behov for å gjøre så det vet jeg at jeg ikke har gjort" Fyren slutter ikke å si den samme setningen trettentusen ganger, og som den utålmodige bergenseren jeg faktisk er lengter jeg etter et hull i bakken der jeg kan dytte han nedi og grave igjen!!!!! (JEG MENER DET!)
Så skriker han ut "Du er helt fjern du!! Du er helt fjern du!" Javel, fortell meg noe jeg ikke visste fra før av da nullet! "Du må spille mer uoppnåelig" Hallo jeg har ikke behov for å spille uoppnåelig når jeg ber han stikke vel? Jeg har kjæreste og er jo ikke på jakt der jeg står med mange jenter og har en kjekk kveld på byn.
Jeg ber selvfølgelig fyren gå, vi har jo virkelig ikke behov for å ha en usmakelig dritt ved vårt bord. Det hele ender med at en av jentene hisser seg opp og ber han dra seg langt vekk siden han ikke tar verken hint eller klar tale. Historien ender forsåvidt ikke der, men jeg lar den ende der for resten er faktisk ikke interessant.
Poenget mitt er; Må man gå på byn for å sjekke opp folk? Må noen gutter oppføre seg som de er guds gave til kvinnen? Kan jeg få stå i fred på byn? Og hvis noen ber en om å gå, er det vanskelig å bare ta bena fatt?
Egentlig fikk denne situasjonen meg bare til å tenke på at jeg har en flott, voksen, snill og god kjæreste hjemme i Bergen som venter meg der på onsdag, og du og du som jeg gleder meg til å se han igjen!!!