Herregud!!!

Jeg bråvåkner, vinduet er åpent og ALT naboene snakker om valfarter inn i øret mitt. For Guds skyld, skal det være mulig med litt søvn her??? Jeg snur meg mot nattbordet og famler i mørket for å finne mobilen, 03.45 ????
Jeg tar meg selv i å puste oppgitt, presser puten over hodet og håper i noen sekunder at det skal stilne der oppe.
Istedet brøles og hoies det fra et kvinnemenneske jeg med hånden på hjertet kan si jeg ikke liker, og vi har ikke engang møttes (trengs ikke!!). Noen mister noe i gulvet, det føles som de står på kjøkkenet, og jeg er fristet til å åpne døren for å se om de har tatt seg inn i feil leilighet, dessverre har de ikke det (for da kunne jo jeg kastet de ut...).
Jeg snur meg mot et stykk mannebein (han er fremdeles anonym ja, og fremdeles med i bildet JA!), men neida, han ser ikke ut til å ense spetakkelet i etasjen over. Hm.. Er det bare meg det er noe gale med? Jeg er jo 22 år, jeg burde jo vært med på nach. Jeg forsøker å finne ut om det er svenskene i huset ved siden av som har det festelig, og titter ut mellom persiennene, finner raskt ut at der er det dødt, like dødt som det burde være i mitt hodet.
Jeg lå våken i lang stund og tenkte diverse styggedommer helt til jeg tilslutt sovnet igjen. Jeg som trenger søvnen min for å lese til EKSAMEN, thanks for nothing!