Et liv jeg ikke helt klarer å leve...

Jeg tror jeg har prøvd å leve ett liv jeg ikke er skapt til å leve...
Dagene har gått med til å være trøtt fordi jeg ikke har sovet når det er normalt å sove og ta middagslurer ikke verdt å være stolt av. Dere skal vite det at når noen slukker lyset i leselampen over sengen, brer dynen godt rundt seg og har planer om å drømme herlige drømmer, ja da våkner andre til live...
Studentene drikker på de mest finurlige steder og til alle døgnets tider. Det er ikke noe som heter hindringer, og hvertfall ikke det vi andre normale dødelige ser på som en hindring, nemlig morgendagen. Mens min vekkerklokke skriker ut sin vrede 06:55, og mine usynlige "hjelpere" drar meg i alle retninger for å få meg ut av dynen og videre til neste stopp; dusjen, så ligger da altså disse udødelige studentene og sover søtt i sine senger (eller noen andre sine, alt ettersom).
Hvis vekkerklokken i det hele tatt er stilt inn er det for å rekke en forelesning som begynner 12:00, vekker klokken er kanskje satt til 11:15, og de gløtter gjennom sprekkene på det vi andre kaller øyne og innser med det samme at de tok seg vann over hode også denne dagen, dette ender med at de lar forelesning være forelesning og tenker det er en dag imorgen også ;)
Jeg vet ikke om jeg er misunnelig på disse skapningene av noen venner der jeg står å presser øynene opp med maskarabørsten og drar meg i håret i håp om å løsne floken uten å bruke tiden jeg ikke har... Men jeg innser vel kanskje at å leve studentliv og samtidig stå opp klokken 06:55 er fånyttes og bare vil gå i en viss periode, før jeg selv drar dynen og blir under den til langt på dag.

Dette er min unnskyldning for dårlig blogging! Hva er din? Hehe...